Min dotter-del 11 mitt hjerte blør
av
in fredag, oktober 10th 2008 Lagret under:
dotter
Mitt hjerte blør
Nattens mørke vesen har kommet og favner meg i sitt totale mørker. Jeg er akkurat ferdig med mitt 13 timers arbeidspass og endelig kan jeg få slippe ut gråten som river i meg.
Angsten klemmer hardt i brystet, pusten kommer støtvis, tårene renner tilslutt nedfor mine kinder. Presset i brystet slipper taket og endelig blir det litt lettere å puste.
Tankene raser i en hastighet på 200 km rekker knappt å fange den første før neste kommer. Har lyst å dra i nødbremsen, stoppe opp, puste… puste, puste….
Smerten er så total, så alltoppslukende spiser meg med sin råe kraft.
Har lyst til å skrike, skrike….stopp livet jeg vil gå av……
Jeg vil ikke føle, jeg vil ikke tenke, vil ikke bli slukt av mørkeret som truer….vil ikke….men klarer ikke helt å stoppe….Gråten river i meg, river min sjel i 1000 biter.
Men virkligheten er her, det finnes ingen nødbrems for livet, å det går ikke å stoppe å leve….
Sitter her ensom, endelig har alle gått hjem, no kan jeg slutte å smile, trenger ikke lenger å late som om allt er bra, for allt er ju ikke bra….
Beskjeden kom…. den beskjeden som ikke fikk komme kom…Den beskjeden som jeg var så redd for ja den KOM….Det som ikke fikk skje det skjedde å det kostet nesten et liv….
Tårene renner savnet etter mine to er enormt, fyller mitt hjerte med lengsel og smerte, en smerte som nesten tar pusten fra meg.
Jeg har så lyst å bare legge armene mine rundt dem, vogge dem som små barn igjenn å si at allt kommer at gå bra, allt blir bra igjenn, at værden er trygg, at det ikke finnes noe som heter avhengighet og at suget ikke er sterkere en livet. Men virkligheten er ikke slik, virkligheten ken være brutal og stygg, å i natt var virkligheten både stygg og brutal.
Virkligheten møter jeg i kveld, den slo ned i meg som en stor betongkloss av angst og redsel, jeg hører min datters stemme ringe i ørene… overdose….mamma overdose….
Gråten sliter i stykker hennes stemme, hører henne hviske bruddstykker av setninger…suget, suget ble for stort….allt for lett….allt var bra….han datt plutselig, ble blå og hvit….klarte ikke stå…fikk panik, husket ikke nr til ambulansen, fikk hjelp av noen som robbet han mens vi ventet på …..Å gud mamma, jeg får ikke bort bildene…han ligger… ågud han kunne ha dødt….Vil ikke mer no, vil ikke dette, orker ikke….fan fan,fan… mamma…
Jeg føler meg sint, jeg føler meg sint på sykdommen avhengighet, jeg føler meg sint på systemet som gir de permesjon etter så kort tid, jeg føler meg sint fordi det finnes en sykdom som heter avhengighet å jeg er sint fordi jeg føler at de blir snytt på livet og ungdommen sin.
Angstens klamme fingrer klemmer rundt mitt hjerte, gråten river i min sjel, knuser meg med sin enorme kraft av bunnløs fortvilelse.
Å allt jeg vet er at jeg må pussle meg sammen før jeg går hjem for natten.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
29 kommentarer In " Min dotter-del 11 mitt hjerte blør "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
oktober 10th 2008 at 3:47 am
Å nei…
Håpet du skulle slippe dette..
Mitt hjerte blør sammen med deg, og jeg gråter med deg, kjære Zinna…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2008 at 5:07 am
*klem*
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2008 at 7:57 am
Så forferdelig trist og sårt,
Feller noen tårer sammen med deg.
Kjære du.
Klem….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2008 at 8:36 am
Takk Villelille
Ja allt som jeg var redd for kom i natt…allt…
prøver å ta meg sammen å ikke vise min lille gutt hvor vondt å redd jeg er, men det er vanskeligt.
Mine to som er på perm, er i Oslo.
Jeg er i midt Norge, å jeg kan bare finnes for dem gjenom telefonen…allt jeg ønsker er å legge armene rundt dem å si at de er trygge, men hvordan kan jeg det? de er ju ikke trygge…sykdommen har dem i sin makt, lettheten å skaffe frem dopet får suget til å eskalere….
Allt er bare vondt akkurat no….
klem til deg….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2008 at 9:00 am
Åneiiii!!!
Dette var trist Zinna.Ord blir bare så fattige nå, skulle ønske jeg kunne nådd deg og holdt rundt deg, bare vært hos deg…
Det eneste jeg kan be om og håpe på er at de kommer seg tilbake til institusjonen for videre behandling…
Kjære deg, ikke mist håpet, denne veien er kronglete og vanskelig, men håpet er viktig å beholde…
Sender deg alle gode tanker og *trøsteklemmer* så godt jeg kan Zinna…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2008 at 9:38 am
Kjære Zinna! Føler så med deg. Det var dette som ikke skulle skje! Men, kampen er ikke tapt! Håper de kommer seg tilbake til behandlingsplassen uten at mer skjer. Sender mange klemmer til dere alle.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2008 at 2:10 pm
takk…..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2008 at 2:20 pm
De to unge må være utrolig glad for at de har deg! Du bruker alt du kan av vilje, mot og kjærlighet for å hjelpe. Jeg beundrer deg og synes du er et svært, svært godt menneske
Det er tøft og vanskelig og jeg håper virkelig at du klarer å fortsete med det. Slike som deg burde vært høyt verdsatt i samfunnet 
Lykke til, både til deg og dine!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2008 at 5:13 pm
Tusen takk.
Ja gråten vil ikke helt stilne, jeg vet at en sprekk ikke ødelegger allt og at de kan hente seg in i gjenn, det er ihverfall det jeg håper på….
Klem
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2008 at 7:59 pm
Skulle så gjerne sagt ting for å trøste, for å gjøre tingene lettere, skulle gjerne vært din venn, hjulpet deg igjennom skuffelsen, angsten og sorgene…
Alt jeg kan si, er at jeg føler så med dere på deres vegne, og jeg skulle ønske alle gode tanker fra alle her inne, kunne løfte dere opp, og gjøre alt bra!
Men så enkelt er det ikke, men at mange, mange tenker på deg og dine, er helt sikkert, og at mange beundrer deg for den styrken du viser, tross alle skuffelser, garanterer jeg deg!
Kjære Zinna, sender deg alle de varmeste tanker jeg kan, stå på videre, og vit at vi er mange som følger deg på den tunge veien mot et bedre liv for dere alle!
Styrkeklemmer fra villelille!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2008 at 8:08 pm
Kjære, kjære Zinna – hva kan jeg si annet enn at du vet hva jeg føler når jeg leser dette?
Den smerten du har river i meg når jeg vet så godt det du går gjennom nå. Di frustrasjon, smerte . . . så altfor mange av oss har vært akkurat der og følt verden har rast sammen rundt oss, men vi vet – vi kan bare ikke la den rase. Vi må være sterke vi mødre Zinna. Hvordan kan vel vi tillate oss å overgi oss totalt til smerten, angsten og fortvilelsen når vi er så utrolig redd å miste det mest dyrebare vi har, barna?
Å nei kjære Zinna, jeg vet at samme hvor mye du føler deg knust akkurat nå. Så kjemper du sikkert allerede som en løvinne for de du elsker og at de skal klare det i runden som kommer nå.
Jeg håper du og de slipper unødig mye kamp for å komme tilbake og at de ikke får så store konsekvenser at de ikke takler det.
Stor klem og varme tanker til deg og dine fra meg som så gjerne skulle vært der og trøstet deg nå Zinna.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2008 at 10:07 pm
Ja ord er fattige no, jeg sitter her 60 mil unna fra mine kjære. å jeg kan inget gjøre for dem. Bare ringe å sjekke å atter å sjekke.
Prate, støtte, trøste og prate mer.
Men avhengigheten er så mye større en hva jeg er og suget når tilgjengligheten er så stort så stort.
Time for time… venter.. håper at de skal klare seg i dag, for å klare seg i morgen å neste dag. Mandag er de trygge… Men mandag virker så langt langt borte…. så jeg sitter her å venter å prater å støtter å trøster… å dere som følger meg, hjelper å støtter å trøster meg.
Takk Tante-Sofie…takk for flotte ord og varme….
Klem
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 11th 2008 at 11:22 am
Tusen takk Ankie for dine ord, jeg prøver å huske at kampen ikke er tapt. Men det jeg sliter mest med er bildene i hodet der min datter skriker etter hjelp og han ligger blå på bakken. Det er så allt for fort å miste noen man er glad i. Allt hardt arbeid som de har gjort er vekker på noen få sekunder…
No samles det krefter til neste fait…tilbake til behandling med ny motivasjon, bare Mandag kommer fort nok.
Klem min kjære venn
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 12th 2008 at 11:18 am
Tusen takk tuttilitt
Jeg bruker allt jeg har av kunnskap, vilje og kjærlek.
Omsorg og kjærlek er det som er viktigst her.
At de vet at til tross for at de tråkker feil så finnes jeg der for dem, å at jeg elsker dem uansett.
Veien er lang, kranglete å bratt, mange store oppoverbakker å klatre å enda flere stup å dette ned i, dette var et stup som vi alle datt nedi.
Jeg haee forventet meg at de sprakk, en uke er lang tid for første permesjon og når tilgjengligheten er så nær og lett ja da tar suget over. Men det jeg var så redd for var at miste noen av de to, det skjedde nesten, da datt jeg….no klatrer de unge den tunge bakken å jeg klatrer sammen med de.
Å ha en sykdom som avhengighet gjør og at vi pårørende har en sykdom, medavhengighet… jeg hater det ordet men det er der likvell.
Tusen takk for fin og god tilbakemelding, det varmer et skremmt hjerte….
klem
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 13th 2008 at 5:19 am
Bare innom, med klemmer og gode ønsker…
Tenker masse på deg!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 13th 2008 at 6:16 am
Har ikke så mye og si, trist at det gikk slik.. Håper de klarer og fortsette som det var før de sprakk..
Klem
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 13th 2008 at 12:08 pm
I dag er det mandag, å jeg venter spent for å få høre fra de mine, om de har kommet seg tilbake og om allt er ok med dem.
Jeg venter i spenning og med litt angst i hjertet.
Det har vært den tøffeste uken siden de reiste i behandling. Det gikk så fort å glemme hvordan vi har levt med angsten som våres faste følges venn under så mange år, det var så godt å kunne puste uten å føle at man hadde skuldrenne under haken…Så no venter en ny uke med nye muligheter, bare de har kommet seg tilbake.
Vil passe på å takke for all omtanke og støtte under denne tøffe uke.
Takk for at du vil følge min blogg, og takk for alle flotte ord.
Stor klem til deg
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 13th 2008 at 12:11 pm
Takk Bente.
Ja hva mer kan man si? Både du og jeg og mange med oss har levt livet vårt på desse premisser, vi får ikke dette, vi får ikke la angsten vinne, for hvem skal da stå oppreist å sloss for våres barn?
Jeg er så glad for at du er min venn, jeg er så glad for at jeg har deg til å snu meg til når jeg trenger det… Takk min gode kjære venn…
Stor klem til deg
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 13th 2008 at 2:34 pm
Kjære Zinna…
Vet ikke hva jeg skal si, men jeg vet veldig godt hvordan du har det…
Har opplevd det samme med min yngste sønn.
Tenker veldi på deg, å gråter med deg.
Klem fra meg!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 14th 2008 at 10:48 pm
Takk Ann….
Ja har amn noen som er rusavhengig så vet en hvordan det kan spise en opp.
jeg fikk et glimt av min datter, et glimt av hvordan hun var før rusen… no føler jeg meg lurt på en måte…Hun var der for første gang siden hun var 12 år, å no er hun borte igjenn.
Min kjære datter og svigersønn er no på plass på behandlingsplassen igjenn, men jeg vet ikke hvor lenge de kommer at bli der. Hun har ikke tatt sine faste medisiner når de var på permisjon å har nå begynt å gå in i en dyp depresjon, hun er negativ, lei seg og gråter bare, sier at hun ikke vil være dær mer. Jeg håper at de klarer å fokusere seg og motivere seg til videre behandling, for som sagt jeg fikk et glimt av min datter, med liv og glede i sin stemme. Jeg håper at hun og jeg skal få oppleve det igjenn…
Tenker mye på deg og etter din komentar, sender deg en stor klem
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 14th 2008 at 11:04 pm
Dette var trist å høre Zinna! Men håpet er ikke ute, husk det. Vet om mennesker som har blitt rusfri, de fleste hadde minst èn sprekk på veien…Vet hvor tungt det er, min søster hadde maange sprekker, til slutt ble det bedre å bare tro at hun ikke kom til å klare det, så slapp jeg skuffelsen. Det trodde jeg hvertfall..Hun greide seg jo ikke, men alt var bedre da hun endelig fikk metadon. Jeg tror håp er noe som holder oss oppe, får oss gjennom tøffe tak. God klem
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 17th 2008 at 11:07 pm
Hei Zinna…
Har så veldig lyst til å snakke med deg, men vet ikke hvordan vi skal få kontakt…
Vet ikke helt hvordan jeg skal si det, men vi tapte den kampen dere kjemper nå…
Vi bare tenker på dere hele tiden.
Klem Ann!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 17th 2008 at 11:44 pm
Hei Ann, hvis du trykker på mail adressen under profilen min så kan du skrive en mail til meg som bare jeg kan lese. Da har vi etablert den første kontakten.
Det gjorde meg vondt å lese din melding i dag. Mitt hjerte gråter for deg og dine.
Jeg ønsker at jeg kunne finne ord til trøst, men finnes det ord nok til å trøste noen da dette skjer?
Ønsker at jeg kunne legge armene rundt deg å gi deg en klem, så jeg sender den her til deg….
send meg en mail om hvordan du ønsker kontakten….
Tenker mye på deg…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 18th 2008 at 12:58 am
Kjære Zinna og Ann! Jeg ble så trist da jeg leste det Ann skrev, og jeg håper virkelig dere får kontakt.
Til Ann: Mine tanker går til dere som tapte kampen. Det finnes ikke ord. Mine tanker går til dere!
En varm klem til dere begge fra meg!
Ankie
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 18th 2008 at 2:32 pm
#13 Kjære Ann, jeg så det første svaret ditt til Zinna, og gikk inn på bloggen din. Må innrømme at tårene begynte å strømme. Jeg klarte rett og slett ikke å registrere meg der og da for å si noen ord. Hva kan en si Ann. Jeg føler så veldig med deg i den sorgen og tapet du har lidd. Hvem andre kan forstå det bedre enn vi som går på vent? Det er jo dette vi lever med frykten for år etter år, nesten hver dag og hver natt.
En kan forundres over hvor gode mange i din situasjon er til fortsatt å ha evne til å støtte andre slik du gjør til Zinna her. Du har en fantastisk egenskap ved å fortsatt klare å se andres angst og bunnløse fortvilelse når du selv har kjempet så hardt og det likevel gikk galt.
Stor klem til deg fra meg skulle ønske det fantes trøst å gi deg.
Til deg Zinna, veldig glad dere to har funnet hverandre. Et varmere menneske enn deg skal en nok lete lenge etter.
Stor klem til deg og dine.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 18th 2008 at 2:43 pm
Det må vel være en mors værste mareritt å sitte hjelpesløs å være tilskuer til at avhengigheten spiser opp en. Både misbruker og familie.
Desverre kan man ikke stoppe livet. Selv om man så inderlig trenger det.. Men du er tøff som står i det. Som griper pennen fatt og får det ut.
Ønsker deg og datteren din alt godt:-)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 19th 2008 at 11:44 pm
Takk Zumo ja no er de på plass igjenn å begge klarer seg bra, de kjemper på å det er jeg så utroligt stolt over. Tenk hva de to klarer bare de virkelig vill., Så synd at de ikke klarer å se sin utrolige styrke enda.
Klem til deg
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 22nd 2008 at 3:12 pm
Til Ankie og Trønder Bente!
Vil bare takke for gode klemmer,
og omtanke…
Klem Ann!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 22nd 2008 at 9:33 pm
det skal jeg videreføre til dem Ann.
Du er hjertlig velkommen til oss på narkoman.org hvis du føler behov for støtte av likesinede.
her er vi mange som deler både på sorg etter å ha mistet noen til kampen, erfaringer og støtte.
Stor klem til deg Ann, tenker så mye på deg…..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende