Det her er Historien om Fredrik og fortsettelsen på min datters historie…..

 

 

 


Dette er en artikkelserie skrevet av Rebecca Shirin Jafari for Dagsavisen

Hvorfor døde Fredrik ble publisert den 29 mars 08

            


       Hvorfor døde Fredrik


Ila Hybelhus, søndag morgen 10februar 2008
I en overkøy på et av rommene finner de ansatte en livløs 19år gammel gutt.
Tilbake sitter moren og bestevennen og spør seg hvorfor en unggutt plasseres på et hospits for eldre, tunge narkomane.

Senere samme dag ringer dørklokka i sjette etasje i en leilighet på Sagene
Moren til Fredrik lukker opp døra, og på andre siden av treskelen står en prest.
Idet hun gjenkjenner den hvite kragen vet hun hva som har skjedd, men hun vill ikke høre ordene som bekrefter det verste tenklige.

Det har gått tre uker. Moren og bestekameraten sitter rolig i sofaen. Hender holder så hardt rundt kaffekoppen at knokene blir hvite, hender stryker og trøster og berør et bilde av en ung, blond gutt.
Plutselig overtar sinnet øynene til bestekamraten.
-Man plasserer for helvete ikke en 19 åring på et hospits for hardbarka narkomane! Han skulle ikke dø der! Ikke sånn skriker bestevennen.

MARS 2008

19 år gamle Line fra Ålesund ligger med heroinabstinenser i leiligheten hun bor i. Om to dager blir hun kastet ut, og nå vet hun ikke hvor hun skal gjøre av seg. Linas mor får ikke sove om natten og hun gråter i telefonen til Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk.
-Jenta mi kommer ikke til å fylle 20 år. Noen må hjelpe henne.
Arild Knutsen er fortvilet. Det er ingen tilbud i Oslo som passer jentas behov.
Det finnes ikke akutte overnattningstilbud for unge. Alternativet er gata eller hybelhus som Ila, der Fredrik døde.
-Situasjonen er nesten umulig. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre sier Knutsen.
To mødre i bunnløs fortvilelse. Den ene gråter over en sønn som er borte, den andre gråter over frykten for at det samme skal skje med datteren.
Årlig dør det 40 unge mennesker mellom 15 og 25 år av overdose i Norge.

DØDENS PORT

Fredrik kontaktet sosialtjensten på legevakta lørdag den 9 februar, dagen før han døde. Han ble henvist til Ila hybelhus, og fikk seg en seng for natten. Den siste sengen han sov i, var ikke den første av sitt slag for tenåringen. Han hadde tidligere benyttet seg av Ila hybelhus vinteren 2007 
fordi han ikke hadde noe annet sted å gå.
På hjemmesiden til Oslo kommune frarådes det at personer under 23 år benytter seg av tilbudet, men 19-åringen kjente tiltaket godt. I rusmiljøet kalles Ila dødens port og for Fredrik sto porten åpen.
Fra leiligheten på Sagene fortelles en historie om en gutt som hadde et avhengighetsproblem, men som møtte stengte dører.

HVEM VAR FREDRIK?

Han var min aller beste venn, sier kamraten.
Det eneste som høres i leiligheten er kjøleskapsduren. Så stille er det.        
  -Nei han var mye mer enn det. Vi delte allt. Vi var sultne sammen, vi var rike sammen og vi lo sammen.
Fredrik og bestevennen spilte basket sammen, gikk på skole sammen og delte alt som gode venner gjør.
Fredrik elska å henge med gutta sine,og i løpet av høsten sluttet han å snakke med oss. Hvorfor? Han skulle ikke la oss bli sånn. Sier vennen.
Vennene leter etter svar, men gutten på bildet kan ikke fortelle ham noe.

19-ÅRINGER

Håpløshet over en situasjon man ikke har kontroll over,angst og skyldfølelese. Følelsene mødrene til Fredrik og Lina beskriver er de samme. Lina har ingen årer igjen og injiserer stoffet i halsen. Hun har kastet seg ut fra tredje etasjen og prøvd å kvele seg. Men legevaktstjenesten mente hun var for frisk til innleggelse, samtidig som hun var for syk til å slippes. I mangel på andre tilbud ble hun satt i forvaring i arresten i til sammen 14 timer. Også her prøvde hun å ta sitt liv.
Jenta hadde ikke noe sted å bo, og moren fikk beskjed om at hun ikke burde la datteren bo hjemme. Da ville barnevernet ta fra henne det andre barnet en 2 år gammel gutt.
-Hva er alternativet? Spør moren.
Moren til Fredrik fikk beskjed om det samme.
-Du gjør sønnen din en bjørnetjeneste dersom han får bo hjemme, sa barnevernet.


LEILIGHETEN SOM BRANT

I november fikk Fredrik leilighetstilbud gjenom et kommunalt tiltak, Ungbo.
Moren uttaler navnet som om ordet smaker vondt. Ungbo er et kommunalt botilbud for vanskligstilt ungdom mellom 18 og 23 år. Barnevernet støttet tilbudet og han ble lovet oppfølgning av ungbos ansatte. Men oppeholdet ble ikke som forventet, og Fredriks begynnende rusproblemer forverret seg.
-Fredrik skulle aldrig ha flyttet dit, Jeg ville ikke at han skulle bo alene, men barnevernet mente at det var rett, sier moren.
En stille gråt høres fra moren når hun forteller at hun følte det var som å kaste sønnen sin til ulvene. Hun forteller om naboen til Fredrik som var sprøytenarkoman, om jobben Fredrik mistet på Motorsenteret mens han bodde på ungbo.
-Han greide ikke bo alene. Han vasket aldrig klær. Handle gjorde han ikke.-Gutten min var rett og slett for umoden. Han skulle aldrig flyttet dit, gjentar moren seg.
Men oppeholdet varte ikke mer enn noen måneder. I januar brant leiligheten til Fredrik ned. Grunnen til brannen er uviss. Alt han eide gikk opp i røk, og Fredrik hadde ikke noe sted å bo

VANNPIPA

I leiligheten til Fredriks mor står et fotografi av en ung gutt som sitter ved datamaskinen og smiler mot kamerat moren holder. Bildet er tatt dagen etter brannen, og Fredrik var hjemme for å overnatte.
Fredriks venn var i Marokko da Fredrik døde og fikk vite om dødsfallet først da han kom hjem. Med seg i kofferten hadde han en vannpipe som Fredrik hadde spurt om han kunne kjøpe med til ham.
-Jeg kjøpte en fin en. Den står hjemme hos meg fortsatt, den . Nå får jeg ikke gitt den til ham, og det er så kjipt, for han ville blitt så glad.
Han begynner å gråte og sinnet kommer tilbake.
-Hvorfor havnet han på de gale stedene! Fredrik hadde ingenting å gjøre på det ungdomshospitset.
Ungdomshospitset vennen prater om er EXIT.

EXIT

EXIT var den siste institusjonen Fredrik var tilknyttet før han døde, og navenet fikk dobbelbetydning. Det er et rusfritt og frivillig tiltak for unge rusavhengige som skal motivere til behandling. Ungdommene kan bo der i 3 uker, men Fredrik fikk bli lengre fordi det ikke fantes andre tilbud. Han flyttet in i midten av Januar, rett etter brannen. Moren ville at sønnen heller skulle skrives inn på et behandlinssenter, men barnevernet støttet ikke moren i forslaget.
-Jeg var så redd for ham, så inderlig redd sier moren.
Daglig hadde hun vondt i magen fordi hun visste at Fredrik var en fare for seg selv og andre. Livssituasjonen til Fredrik forverret seg, han ruset seg og fulgte ikke reglene. Resultatet ble utkastelse fra EXIT en sen kveld i februar og gata ble alternativet.
Lina er nå der Fredrik var. Hun står uten sted å bo, eneste mulighet er EXIT
-Hvis det ikke blir EXIT, blir det Ila. Det er ingen andre muligheter sier Arild Knutsen
Kjæresten til Lina er også rusavhengig. Men fordi han har fylt 26 år, har han ikke muligheten til å søke plass på EXIT. Også han står uten et sted å bo om to dager.

SISTE STOPPESTED

Fredrik oppsøkte Dalsbergstien hospits etter EXIT. Men gutten fikk ikke sengeplass fordi han var for ung.
-Vi anbefaler ikke at så unge rusavhengige bruker tilbudet hadde de sagt til ham.
En dør som derimot sto åpen, var Ila hybelhus. De ville ikke at unge mennesker skal bruke tilbudet, men kvier seg for å avvise dem. De ansatte vet så inderlig godt at alternativet er gata.
En dag i februar ringer Fredrik hjem, Stefaren tar telefonen. I andre enden hører han Fredrik som sier: -Det er for jævlig, de setter sprøyter foran øya på meg.
Moren forteller at selv om Fredrik var avhengig, ville han ikke identifisere seg med de eldre, tyngre brukene.
-Det var ikke Fredrik. Han var syk og trengte hjelp, ikke å bli dratt lenger inn i miljøet

TO VERSJONER

Gardinsprekken slipper en tynn solstråle inn i leiligheten på Sagene.
Det er nesten fire uker siden presten sto på dørtreskelen. Moren fikk da vite at Fredrik ble båret opp trappa av ansatte på Ila kvelden før han døde. Sønnen skulle ha vært veldig rusa. Og oppe på rommet ble han hjulpet i seng av to romkamrater.
Noen uker senere får hun en annen versjon av ansatte på Ila hybelhus. De forteller at Fredrik var i OK form da han kom, at han gikk opp trappa selv og at han la seg selv i 3-tiden. 
I sofaen sitter en mor med mange spørsmål, men inge svar.
-Jeg er moren! Jeg får ikke fred  før jeg vet hva som har skjedd med gutten min!
-Vet du hva det siste Fredrik sa til meg var spør moren  -At alt han ønska seg var en kjæreste og et vanligt liv.

SAMME ØNSKE

19-årige Lina har kjæreste, men ikke et vanligt liv. Hun makter ikke å velge en ny vei alene

-Datteren min sitt ønske er å kunne se seg i speilet og føle seg normal

 Har Linas mor sagt til Sunnmørsposten.

Kjæresten til jenta er også rusavhenging Men forelskelsen er like sterk som avhengigheten.

 Lina vil ikke skilles fra kjærsten sin. De får ikke plass på et behandlingssenter sammen, fordi de offentlige mener de ikke er bra for hverandre.

-De er derimot blitt tilbudt et dobbetrom på Ila hybelhus……

Journalist: Rebecca Shirin Jafori

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende